Omega i kroppen

Fiskeolje og helse

Fiskeolje i kostholdet

Fiskeolje ble opprinnelig brukt for å øke inntaket av vitamin A og vitamin D, som lenge hadde vært kjent som livsnødvendige næringsstoffer. Det var først da Dyerberg og Bang på 1970-tallet publiserte sitt arbeid med eskimoene (inuittene) på Grønnland, og deres kosthold, at interessen for flerumettede marine omega-3 fettsyrer (EPA og DHA) økte. Blant disse eskimoene var det få tilfeller av hjerte- og karsykdommer, tiltross for at kostholdet deres var rikt på både fett og kolesterol. Dette var ganske kontroversielt, fordi kosthold med høyt fettinnhold tidligere var knyttet til utvikling av forskjellige typer hjerte- og karsykdommer. Største forskjelle mellom inuittenes kosthold og "andre" høy-fett kosthold var selve fettkilden. I andre høy-fett kosthold var fettkilden hovedsakelig av animalsk og vegetabilsk opprinnelse, mens inuittenes kosthold i hovedsak besto av ubehandlede (rå) marine råvarer , en type "sushi" fra hval, sel og fisk. Den positive helseeffekten av inuitenes kosthold ble forklart med høyt inntak av de marine omega-3 fettsyrene, eikosapentaensyre (EPA, C20: 5 omega-3) og dokosaheksaensyre (DHA, C22: 6 omega-3) [1]. Lavere risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer er også observert i andre områder med høyt inntak av marine matvarer, blant annet i Japan og rundt Middelhavet [2].

 

Det er mange faktorer som spiller inn ved utviklingen av sykdom. Genetiske faktorer er avgjørende for hvor disponert den enkelte er for sykdom, mens viktige miljøfaktorer som ernæring og fysisk aktivitet påvirker hvem som blir berørt. Den spontane forandringshastigheten for vårt arvestoff DNA er på ca. 0,5 % pr million år. Vår genetiske profil i dag er derfor svært lik den profilen som våre forfedre utviklet for rundt 40 - 50 000 år siden. Den genetisk profilen til våre forfedre ble utviklet og tilpasset det kostholdet som de hadde på den tiden. Vårt kosthold har endret seg betydelig de siste 150 årene, hovedsakelig på grunn av industrialisering av jordbruk og matproduksjon. Disse endringene har i stor grad påvirket hvilke fettyper vi spiser, og spesilet har mengden vegetabilsk fett økt kraftig [3]. Begrensninger i tilgangen på marine råvarer, kombinert med økningen i fiskeopdrett, har også ført til bruk av alternative protein- og fettkilder i fiskefôr. Vegetabilske oljer er godkjent som alternativ fettkild i fiskefôr [4, 5]. Erstattning av marine oljer med planteoljer i fiskefôr endrer fettsyrersammensetning i fisk. Innhold av omega-6 fettsyrer som linolsyre (LA, C18:2) og arakidonsyre (AA, C20:4) øker, mens innholdet av marine omega-3 fettsyrer som eikosapentaensyre (EPA, C20:5) og dokosaheksaensyre (DHA, C22:6) reduseres. Kombinasjon av økt tilgjengelighet av vegetabilske oljer og offentlige råd om å erstatte mettet animalsk fett med flerumettede vegetabilske oljer [6-10], har ført til stor ubalanse mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer i kostholdet vårt [11].

Produksjon av fiskeolje

Fiskeolje har et høyt innhold av de marine langkjedete flerumettede fettsyrene EPA og DHA. Disse harskner (oksideres) lett. Det er derfor viktig ved produksjon av fiskeolje at man sikrer kvaliteten i alle trinn, fra fisken fanges og frem til det endelige sluttproduktet. Når man produserer fiskeolje er det en rekke kritiske faktorer som må kontrolleres for å unngå harskning, blant annet innholdet av omega-3 fettsyrer, antioksidanter, behandling av råoljen, raffineringsprosessen, emballasje, lagring og bruk [12].

 

Tradisjonelt ble fiskeolje solgt i lite bearbeidet form som kilde for vitamin A og vitamin D, og både smak og lukt var da svært lite tiltrekkende. I dag kjøper vi fiskeolje som er bearbeidet og raffinert. Raffineringsprosessene benyttes for å sikre at produktet får en god kvalitet når det gjelder smak og lukt, og for å sikre at produktet er i samsvar med offentlige regelverk for restinnhold av miljøforurensninger. Raffineringsprosessene omfatter følgende trinn: nøytralisering for å fjerne frie fettsyrer som reduserer smakskvaliteten; bleking for å reduserer farge og fjerne forurensninger; vinterisering som gjør fiskeoljen klar ved kjøleskapstemperaturer; og deodorisering som fjerner flyktige stoffer med dårlig lukt og smak, samt andre forurensninger. Raffineringsprosessen fjerne altså både smak, lukt og forurensinger som kan redusere kvaliteten på fiskeoljen, men den fjerner også naturlige antioksidanter, vitaminer og andre viktige sporstoffer. Dette kompenseres delvis ved å tilsette antioksidanter som vitamin E (tokoferoler) og vitamin D, noe som også bedre stabilititet i produktet ved salg. BioActive Foods tilsetter ekstra virgin olivenolje med et spesielt høyt innhold av polyfenoler og vitamin D for å kompensere for fjerningen av naturlige antioksidanter, vitaminer og viktige sporstoffer under raffineringen. I Norge er det vanlig å tilsette vitamin D  til fiskeolje, ettersom over halvparten av den voksne befolkningen har lavere inntak av vitamin D enn anbefalt gjenom offentlige retningslinjer for ernæring. Fisk og fiskeolje er derfor gode kilder til vitamin D i Norge [17].

 

En raffinert fiskeolje skal være nesten helt fri for kjemiske forurensinger [13]. Fiskeolje til humant konsum skal være i henhold til EU's regelverk når det gjelder restinnhold av forurensninger som tungmetaller, dioksiner og PCB `s (629/2008 [14] og 1259/2011 [15]). I tillegg til EUs regelverk har Global Organization for EPA og DHA (GOED) utviklet en frivillig industriell monografi som skal sikre at omega-3 produkter med riktig kvalitet når forbrukerne [16].

Fiskeoljer har unik fettsyresammensetning

Fettsyresammensetningen i fiskeoljer er svært forskjellig fra både vegetabilske oljer og animalske fett. De viktigste forskjellene er at fiskeoljer har (1) ett bredere spekter av kjedelengder (12-24 karbonatomer), (2) en høyere grad av umettethet (fettsyrer med 4, 5 og 6 dobbeltbindinger), og (3) lave nivåer av odde-nummererte og forgrenede fettsyrer. Spesielt inneholder fiskeoljer betydelige mengder av de bioaktive langkjedete flerumettede fettsyrene EPA og DHA. EPA innholdet variere mellom ulike fiskeslag, mens nivået av DHA er mer konstant [13]. Fiskeoljer inneholder fra 100-300 g/kg omega-3 fettsyrer. Innholdet varierer med alder, sesong, fiskeart og området som fisken lever i. Fisk som lever i kaldt vann har en større andel EPA og DHA enn fisk som lever i varmt vann. Fisk som lever i kaldt vann er avhengige av de lange flerumettede omega-3 fettsyrene med lavt smeltepunkt for å unngå å stivne ved lave temperaturer [18]. Triglyserider er den dominerende fettypen i naturlig fiskeolje. Det er en type fett som menneske kan fordøye både raskt og effektivt. Du kan lese mer i kapitlet "Fordøyelse av fett" om forskjeller i fordøyelighet og biotilgjengelighet av fettsyrer fra ulike typer fett som triglyserider, fosfolipider og etyl estere.

Fiskeoljers bioaktive egenskaper

Bioaktive egenskaper til fiskeolje knyttes som oftest til de flerumettede omega-3 fettsyrene EPA og DHA. Studier har vist at disse flerumettede omega-3 fettsyrer kan påvirke mange metabolske risikofaktorer [19, 20]. Å spise fisk anses å være godt for hjertet, kognitiv funksjon og mental helse [21, 22]. Disse positive helseeffektene knyttes delvis til reduksjonen av triglyserider i serum, og til redusert inflammasjon i kroppen [23, 24].

Anbefalt inntak av omega-3

Nasjonale anbefalinger for ernæring, inkludert inntak av mikro- og makronæringstoffer, varierer mellom ulike land. I Norge har vi et Nasjonalt Råd for Ernæring, som er en del av Helsedirektoratet. Målet med ernærings anbefalinger er å fremme folkehelsen, med vekt på forebygging av kroniske kostholdsrelaterte sykdommer i den voksne befolkningen. I Norge har vi ikke spesifikke anbefalinger for inntak av de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA, men det anbefales at flerumettede fettsyrer skal utgjør 5-10 E% av kostholdet, og at minst 1E% av de flerumettede fettsyrene bør være av omega-3 typen. Nordmenn anbefales også å spise 300-450 g fisk i uken, hvorav 200 g bør være fet fisk [25].

 

Anbefalt inntak av næringsstoffer er ofte satt til det laveste inntaket man må ha for å opprettholde normal fysiologi [26]. Det er ikke sikkert at dette minstekravet er tilstrekkelig til å forebygge livsstilsrelaterte helseplager som en følge av et for høyt inntak av andre næringsstoffer [6, 27]. Et godt eksempel her er et overdrevent inntak av omega-6 fettsyrer, kombinert med ett lavt inntak av omega-3 fettsyrer, når kroppen naturlig er tilpasset inntak av omtrent like mengder av disse fettsyrene. Slik ubalanse antas å øke graden av kronisk inflammasjon i kroppen, og derved bidra i utviklingen av flere typer livsstilsrelaterte helseplager. The European Food Safety Authority (EFSA) har konkludert med at det er trygt å spise inntil 5 g marine omega- 3 fettsyrer (EPA + DHA) daglig. I listen nedenfor beskriver EFSA ulike helseeffekter knyttet til inntak av ulike mengder av de marine omega-3 fettsyrene. For å beskytte forbrukerne mot villedende markedsføring har EFSA også utarbeidet retningslinjer for hvilke helsepåstander som kan benyttes. Det er EFSAs rolle å studere det vitenskpelige grunnlaget for helseeffekter av ulike stoffer og utifra dette utarbeide godkjente helsepåstander.

 

Følgende helsepåstander for EPA og DHA er godkjent av EFSA (Kommisjonsforordning  (EU) 1924/2006 og 432/2012);

  • DHA og EPA bidrar til normal hjertefunksjon (0,25 g per dag)
  • DHA og EPA bidrar til å vedlikeholde normalt blodtrykk (3 g per dag)
  • DHA og EPA bidrar til å vedlikeholde normale triglyseridnivåer i blodet (2 g per dag)
  • DHA bidrar til å vedlikeholde normale triglyseridnivåer i kroppen (2 g per dag i kombinasjon med EPA)
  • DHA bidrar til vedlikehold av normal hjernefunksjon (0,25 g per dag)
  • DHA bidrar til å vedlikeholde normalt syn og øyefunksjon (0,25 g per dag)
  • Mors inntak av DHA bidrar til normal hjerneutvikling hos foster og barn som får morsmelk (0,2 g DHA i tillegg til det anbefalte daglige inntaket av omega-3 fettsyrer (EPA+DHA) på 0,25 g)
  • Mors inntak av DHA bidrar til normal utvikling av øyet hos foster og hos barn som får morsmelk (0,2 g DHA i tillegg til det anbefalte daglige inntaket av omega-3 fettsyrer (EPA+DHA) på 0,25 g).

 

Skrevet av Dr. Kristi Ekrann Aarak og Dr. Linda Saga, BioActive Foods

 

Referanser:

 

  1. Dyerberg, J. and H.O. Bang, Haemostatic function and platelet polyunsaturated fatty acids in Eskimos. Lancet, 1979. 2(8140): p. 433-5.
  2. Rice, R.D., Fish consumption and health - an overview, in FISH OIL - Technology, Nutrition and Marketing, R.J. Hamilton and R.D. Rice, Editors. 2007, PJ Barnes and Associates: Hull, UK.
  3. Simopoulos, A.P., Evolutionary aspects of omega-3 fatty acids in the food supply. Prostaglandins, Leukotrienes and Essential Fatty Acids, 1999. 60(5-6): p. 421-429.
  4. Torstensen, B.E., et al., Tailoring of Atlantic salmon (Salmo salar L.) flesh lipid composition and sensory quality by replacing fish oil with a vegetable oil blend. J Agric Food Chem, 2005. 53(26): p. 10166-78.
  5. Turchinin, G.M., B.E. Torstensen, and W.-K. Ng, Fish oil replacement in finfish nutrition. Reviews in Aquaculture, 2009. 1(1): p. 10-57.
  6. Alvheim, A.R., Dietary linoleic acid induces obesity through excessive endocannabinoid activity., in National Institute of Nutrition and Seafood Research (NIFES). 2012, University of Bergen.
  7. Kannel, W.B., et al., Serum cholesterol, lipoproteins, and the risk of coronary heart disease. The Framingham study. Ann Intern Med, 1971. 74(1): p. 1-12.
  8. Kannel, W.B., et al., Risk Factors in Coronary Heart Disease: An Evaluation of Several Serum Lipids as Predictors of Coronary HEart Disease: The Framingham Study. Annals of Internal Medicine, 1964. 61(5): p. 888-899.
  9. Keys, A., J.T. Anderson, and F. Grande, Serum cholesterol response to changes in the diet: IV. Particular saturated fatty acids in the diet. Metabolism, 1965. 14(7): p. 776-787.
  10. Keys, A. and R.W. Parlin, Serum Cholesterol Response to Changes in Dietary Lipids. The American Journal of Clinical Nutrition, 1965. 19(3): p. 175-181.
  11. Blasbalg, T.L., et al., Changes in consumption of omega-3 and omega-6 fatty acids in the United States during the 20th century. The American Journal of Clinical Nutrition, 2011. 93(5): p. 950-962.
  12. Vinter, H., Production og high quality fish oils, in FISH OIL - Technology, Nutrition and Marketing, R.J. Hamilton and R.D. Rice, Editors. 2007, PJ Barnes and Associates: Hull, UK.
  13. Allen, D.A., Fish oil compositions, in FISH OIL - Technology, Nutrition and Marketing, R.J. Hamilton and R.D. Rice, Editors. 2007, PJ Barnes and Associates: Hull, UK.
  14. EU. Commission regulation (EC) No 629/2008 amending Regulation (EC) No 1881/2006 setting maximum levels for certain contaminants in foodstuffs. 2008; Available from: http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2008:173:0006:0009:EN:PDF.
  15. EU. Commission regulation (EU) No 1259/2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards maximum levels for dioxins, dioxin-like PCBs and non dioxin-like PCBs in foodstuffs. 2011  [cited 2014 17.06]; Available from: http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2011:320:0018:0023:EN:PDF.
  16. GOED. Quality standards: GOED maintains and updates the GOED voluntary monograph quality standard for EPA and DHA oils. 2014  [cited 2014 17.06]; Available from: http://www.goedomega3.com/index.php/our-members/quality-standards.
  17. Haugen, M., et al., Assessment of vitamin A and D in food supplements, N.S.C.f.F.S. (VKM), Editor. 2013.
  18. Kolakowska, A., et al., Lipid changes and sensory quality of whole- and gutted rainbow trout during storage in ice. Acta Ichthyologica et Piscateoria, 2006. 36(1): p. 39-47.
  19. Wang, C., et al., n-3 Fatty acids from fish or fish-oil supplements, but not alpha-linolenic acid, benefit cardiovascular disease outcomes in primary- and secondary-prevention studies: a systematic review. Am J Clin Nutr, 2006. 84(1): p. 5-17.
  20. Bjerve, K.S., et al., alpha-Linolenic acid and long-chain omega-3 fatty acid supplementation in three patients with omega-3 fatty acid deficiency: effect on lymphocyte function, plasma and red cell lipids, and prostanoid formation. Am J Clin Nutr, 1989. 49(2): p. 290-300.
  21. Marckmann, P. and M. Gronbaek, Fish consumption and coronary heart disease mortality. A systematic review of prospective cohort studies. Eur J Clin Nutr, 1999. 53(8): p. 585-90.
  22. Valagussa, F., M.G. Franzosi, and E. Geraci, Dietary supplementation with n-3 polyunsaturated fatty acids and vitamin E after myocardial infarction: results of the GISSI-Prevenzione trial. Am J Clin Nutr, 1999. 354: p. 131.
  23. Hu, F.B., et al., Fish and long-chain omega-3 fatty acid intake and risk of coronary heart disease and total mortality in diabetic women. Circulation, 2003. 107(14): p. 1852-7.
  24. Calder, P.C., n-3 polyunsaturated fatty acids, inflammation, and inflammatory diseases. Am J Clin Nutr, 2006. 83(6 Suppl): p. 1505S-1519S.
  25. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer -  Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Nasjonalt råd for Ernæring 2011. 2011  [cited 2014 04.06]; Available from: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf.
  26. Lands, W.E., Biochemistry and physiology of n-3 fatty acids. The FASEB Journal, 1992. 6(8): p. 2530-2536.
  27. DRI, Dietary Reference Intakes: The Essential Guide to Nutrient Requirements, ed. J.J. Otten, J.P. Hellwig, and L.D. Meyers. 2006: The National Academies Press.